Nå er jeg endelig i Irak, og har nå fått mitt rom i Melvin og Karins 6 roms store hus.
Det var en lang og uforglemmelig flyreise hit. For det förste så var jeg den eneste som ikke var kurder på flyet. Det var som om passasjerene var en stor familie, de snakket, kranglet, diskuterte, hjalp hverandre, drakk og hygget seg sammen. Flyreisen var en stor familiefest. Festen fikk en brå slutt på vår mellomlanding i Istanbull. Flykapteinen sa at vi måtte returnere til Stockholm, luftrommet over Irak var blitt stengt. Passasjerene ble helt galne, de skrek til hverandre , noen ville slåss, barna ble redde og begynte å gråte, en dame besvimte i en halvtime og en mann som ikke var lege sa at han var lege ville hjelpe, vi satt i flyet i hele 11 timer. Det var fullstendig kaos.
Plasteret på såret var at vi dagen etter ( i dag ) fikk bli de förste som fikk fly direkte Stockholm - Erbil (Hewler på Kurdistan, kommer fra det kurdiske ordet sol). Der fikk vi en varm velkomst og dro hjem til Kjell og Sohelia og spiste en kurdisk middag. Nå er maten i magen, og jeg sitter hjemme hos Melvin og Karin og slapper i en av stuene deres.
Ellers så må jeg fortelle om sjåförene deres. De bärer pistoler og maskingevär, og både Kjell og Melvin har maskingevär ved sengen....
Melvin og Karin sender også julehilsninger til Harald og Sara.
God bless
Peace.
